Hei.

Jeg er en brun Labrador gutt, født 26/3-00 på Nannestad. Der tilbrakte jeg de 8 første ukene av livet mitt sammen med mine 9 andre brune søsken. Oppveksten gikk fint, mamma hadde nok melk til alle oss 10 trollene. Og matmor Torill Hanstad ga oss annen mat og godt stell etter som vi vokste til.

Egentlig har jeg et annet navn også, et såkalt "fint" navn. Det er: Narjanas Ulv. Det er pga. at Kennelen heter Narjana, og jeg var en av U-kullet. Så da måtte jeg hete noe på "U". Men siden jeg er sjokoladebrun, ville det passe godt å ha et sjokoladenavn. Menneske mammaen og pappaen fant ingenting på "U", så da ble det Japp. Hunde pappan min heter forresten Nidar, og en av søstrene mine heter Freia.

Nå bor jeg på Skjetten ved Lillestrøm i et rekkehus med en liten hage hvor jeg kan bæsje og tisse ved bare å gå ut døren fra stuen. Jeg blir riktig bortskjemt da jeg er det eneste barnet i familien.

Mamma og pappa hadde en annen hund før, men han døde 4 uker før jeg flyttet inn. Da var han blitt en gammel hund på over 13 år og hadde forkalkning i alle fotene sine. Det var også en labrador gutt. Han het Brutus , men han var svart. Noen ganger glemmer pappa seg og kaller meg for Brutus, men det er helt greit, for han var veldig glad i Brutus også og savner ham enda.

Jeg er med i et forskningsprosjekt på Veterinærhøyskolen Det går på ernæring og vekst. Så stadig vekk må jeg måles og veies. Pappa skriver opp hvor mye jeg mosjonerer, hva og hvor mye jeg spiser osv. Og så plukker han opp bæsj og sender inn i spesiell emballasje. Og så er jeg stadig til blodprøve og røntgen.

Min første ferie var i båt. Mamma og pappa har en 27 fot snekke som heter Trudelutt. Pappa har også en egen hjemmeside for Trudelutt. For å gå dit, kan du klikke her.. Med den var vi i Sverige. Langt sydover til et sted som Heter Gullholmen. På hjemturen var det så store bølger ved "Gula Humpen" at pappa ikke våget å gå over. Men det hadde vært greit for meg, jeg sover når vi kjører båt. MEN, om morgenen vekker jeg pappa KLOKKEN 7, for da må jeg tisse! Og så pappa som trodde han kunne få sove lenge i ferien.

Om en uke skal jeg begynne på skolen, dressurkurs heter det visst. Som om jeg skulle trenge det! Jeg kan både "sitt", "dekk" og "fot", -- når det passer meg -- sånn innimellom --

Jeg kommer tilbake og forteller mer når jeg har begynt på skolen.

15/9-00
Nå har jeg hatt min første skoledag! Det var litt av en opplevelse. Jeg trodde at alle andre hunder var omtrent som meg. Men her var det 10 - 20 hunder og nesten like mange raser, størrelser og fasonger. Jeg fikk ikke hilst på så mange av dem i går, men jeg skal på skolen 2 dager i uken i 4 uker fremover, så vi skal nok bli kjent med hverandre.

En av de jeg hilset på var også brun som meg, og det var også en Retriever, men det var en Flatcoat. Og så tror jeg det var en annen brun Lab. der og som jeg ikke fikk hilst på. Kanskje det var en av mine 9 brune søsken? Det får jeg sjekke opp på tirsdag.

Siden det var første skoledag var det mest teori for mamma'ene og pappa'ene. Først satt vi på en gressbakke og hørte på instruktøren. Men det var visst ikke så lett for menneskene å få med seg alt som ble sagt, for noen av oss firbente drev og pratet med hverandre hele tiden. Spesielt var det en schæfer som var veldig høylydt og grov i målet. Jeg ble litt redd og la meg ned inntil pappa og tidde helt stille.

Etterpå skulle vi lære "kontakt". Pappa hold en godbit i hånden som jeg prøvde å få tak i. Men tror dere jeg fikk den sånn uten videre? Nei da, ikke før jeg så pappa rett inn i ansiktet. Etter at jeg forsto at det var det som skulle til, ble det noen godbiter til meg.

Og så var det inn i bilene med alle hundene, for da var det teori igjen. Det ble mye bjeffing fra bilene da. Men det var gøy å se på når menneskene skulle prøve på det instruktøren fra Hundekompagniet sa. Der gikk de rundt to og to der den ene skulle være hund med bånd på seg, og den andre skulle være mamma eller pappa. Og så skrek de: "på plass" og "nei" og "flink gutt" om hverandre.

Mer husker jeg ikke, håper pappa lærte noe. - Jo forresten, jeg husker at pappa fortalte hvor fæl jeg er til å stjele ting og å bite mamma. Og det sa han så alle hørte det, slemmen! Da jeg kom hjem var jeg veldig trøtt og flatet helt ut i en time, men så var jeg klar for nye "hyss" igjen.

18/9-00 I helgen var vi ute med båten igjen til et sted som heter Kommersøy utenfor Holmestrand. Og der badet jeg selvfølgelig, sprang i vannkanten og hentet pinner. Pappa kastet pinnene ut på "dypet" også, men der fikk de være for meg. Men luringen fant en tom ketchup-flaske som han også kastet langt ut. Og den måtte jeg ha! Så dermed måtte jeg vise pappa at  jeg kunne svømme! Men tok han bilde da? Neida, bare et der jeg går og vasser!  Vel, jeg datt i vannet en gang tidligere i sommer og svømte bort til bryggen, men det var ikke frivillig.

20/9-00 - Nå har jeg vært på skolen igjen. Denne gangen fikk jeg hilse på den andre brune lab'en. Men det var ikke en av søsknene mine. Det var en fin jente på snaut året som kom fra en helt annen oppdretter. Men jeg, som bare er snaut 6md. var faktisk større enn henne! (jeg veier 28kg nå)

Denne gangen skulle jeg lære å sitte, dekke og komme når pappa ropte på meg. Til dette gikk det med noen godbiter. men læreren sa jeg var flink.

Også denne gangen måtte vi sitte litt i bilene uten mamma'er og pappa'er. Men nå var det nesten ingen som bjeffet. Men da vi ble bundet til et gjerde med et par meter mellom oss, og de tobeinte gikk litt unna for å ta en kopp kaffe, ja da ble det liv! Og tror du vi fikk lov til å bråke da? Å nei, en av instruktørene kom med den ekle spruteflasken sin med vann og sprutet på oss hver gang vi forsøkte å si noe! Jeg så ut som jeg hadde badet da pappa kom tilbake til meg. Da ble jeg forresten veldig glad.

Klikker du på feltet med teksten: "over 5md, på tur og kurs" til venstre, kan du se et par bilder fra skoletimen. Ny rapport etter neste skoledag.

16/10-00 - Nå har jeg vært på skolen mange ganger, jeg er faktisk ferdig med alle 8 gangene. Vi har ikke lært så mye mer nytt, men vi ble veldig flinke etter hvert. Siste dagen var det ''eksamen''. Vi gikk alle 15 - 20 hundene med eiere og lærere gjennom hele Strømmen sentrum om kvelden til Strømmen Storsenter. Det var litt skummelt med så mye fremmede mennesker rundt oss. Og så måtte vi krysse veien på ''grønn mann'' flere ganger uten å bli påkjørt av alle bilene.

Men det vanskeligste, og det jeg er virkelig stolt over, det var da vi ble kommandert til å ligge ''dekk'' 5 meter utenfor hovedinngangen til senteret! Og der lå vi alle sammen som små lys selv om alle de fremmede menneskene som skulle inn og ut nesten gikk rett over oss. Og det aller skumleste var da mammaene og pappaene våre gikk fra oss! De gikk faktisk inn døren til senteret så vi ikke kunne se dem mer. Men jeg og nesten alle de andre ble liggende uten å røre oss.

Etterpå gikk vi tilbake til parkeringsplassen der skolen var. Og der vfikk vi masse ros, både tobente og firbente. Søndag om to uker skal vi kanskje på tur i marka sammen med brukshundklubben. Det kan bli ganske spennende å prøve bl. a. spor sammen med 40 - 50 andre hunder. Og kanskje jeg får en liten bit grillmat også.

Vi har vært på båttur igjen denne siste helgen, men nå sier pappa at båten skal på land for vinteren. Høsten er nemligt kommet nå.. Så neste båttur blir ikke før i april.

Jeg holder forresten på å bli stor gutt nå. Jeg er visst litt tidlig ute, men nå LETTER JEG PÅ LABBEN! Ikke om morgenen når jeg er veldig tissetrengt, men når jeg finner et tre eller en lyktestolpe med godlukt på løfter jeg på labben og sender en stråle!

Nei nå gidder jeg ikke å skrive mer, får heller finne noe å rive i stykker eller knuse. Eller kanskje jeg skal bjeffe litt og bite mamma eller pappa i armen. De blir så rare når de kommer etter meg og er sinte i stemmen. Om noen måneder skal jeg forresten kanskje på skolen igjen, noe som heter videregående eller noe sånt. Kanskje jeg treffer igjen noen av vennene fra det første kurset?

1/11-00 - Det ble ikke noe av turen i skogen sammen med brukshundklubben. Jeg fikk nemlig så vondt i den ene fremfoten at jeg ikke kunne gå på den. Den var hoven også. Men pappa tok meg i stedet med til ''doktor dyregod'', Næverdal på Skedsmo Dyreklinikk. Der ble det klemt og vridd på foten min. Så satte han en ekkel nål i stumpen min. Da ble jeg veldig trøtt. Etter 15 minutt ble jeg båret inn på et annet bord for å bli tatt bilde av, sånn røntgen slik at ''doktor dyregod'' kunne se om jeg hadde brukket noe, eller kanskje hadde en liten brist.

Men han fant ingenting, heldigvis. Så det var nok bare en infeksjon eller betendelse eller hva han nå sa. Så nå går jeg på penicilinkur. Nå har jeg ikke vondt lenger og kan gå og løpe igjen uten problemer.

Jeg gruer meg forresten litt til uken som kommer. Mamma skal reise bort en hel uke, og da må jeg ligge alene i gangen hjemme hver dag mens pappa er på jobben. Men det går vel det også, jeg pleier jo gjerne å sove på formiddagen likevel. Men kanskje jeg skal bite litt i dørmattene og klore opp veggene? Kanskje pappa da tar meg med på jobben. Det hadde vært gøy. Vel, - jeg får se, mamma reiser i kveld.

16/11-00 - Det var godt å få mamma tilbake igjen. Og så hadde hun kjøpt mye godt til meg, sånne tørkede røkte ting til å tygge og spise. Grisefoten med tær har jeg fremdeles en liten bit igjen av. Det gikk forresten greit å ligge alene hjemme når pappa var på jobben. Før han gikk på jobben om morgenen tok han meg med ut en liten luftetur så jeg fikk tisset og bæsjet. Og noen av dagene kom han en time tidligere hjem. Men jeg fikk ikke være med på jobben, selv om jeg klorte litt på veggen.

Men som jeg sa, nå er alt helt topp med mamma hjemme. Hun går lang tur med meg om morgenen, og så går jeg med pappa om kvelden. Da er det helt mørkt. Men jeg får gå løs nedi dalene her på Skjetten like vel. Og pappa kan se hvor jeg er, for da har jeg på meg et ekstra halsbånd med røde blinkende lys på. Det har jeg arvet etter Brutus.

2/1-01 - Tenk, nå har ikke pappa hjulpet meg med å skrive noe siden sist år. Ha et godt Nytt År forresten. Nå trenger jeg ikke lenger halsbåndet med blinklys på, for nå er det kommet SNØ!! Og det er virkelig gøy. Jeg raser avgårde så snøspruten står, setter nesen nedi snøen og kaster den opp i luften. Og så forstår pappa hvorfor det er så vanskelig å gå pent rett frem når jeg går i bånd. På bar mark var det bare jeg som så (luktet) sporet etter hunden som hadde gått der like før meg. Nå kan pappa se (med øynene sine) sporene selv. Så nå får jeg noen ganger gå litt på kryss og tvers. Men mesteparten av tiden maser han fremdeles med: PÅ PLASS, FOT!! Det er godt at han lar meg løpe løs nede i dalen også.

Siden sist jeg skrev har det vært Jul i huset. Jul smaker godt! Masse godt kjøttpålegg, kaker marsipan og nøtter. Pappa ble litt sint en kveld etter at han og mamma hadde lagt seg. Jeg fisket stille og rolig noen nøtter ut av nøtteskålen på bordet. Det hørte han ikke, men da jeg skulle knekke nøttene, kom han springene ned. Han ville ikke ha hele stuegulvet fullt av nøtteskall sa han. Dermed havnet nøtteskålen på toppen av et skap. Men pappa knekker noen nøtter til meg når han spiser nøtter.

Mennesker er rare i Julen, drar et digert grantre inn i stuen. Og så var de redde for at jeg skulle rive det ned, tisse på det eller plukke av pynten. Men hvorfor skulle jeg det da? Så treet står der like fint. Jeg har ikke rørt en barnål jeg, heller ikke pynten! Er jeg ikke flink?

Jeg fikk forresten flere tyggeben til jul. Når jeg skal tygge litt tar jeg et tyggeben i munnen og hopper opp i fanget til pappa. Da holder han beinet for meg mens jeg tygger. Han synes nok jeg er litt tung (36kg), men jeg tror at han koser seg litt selv også. Hørte mamma sa: "Så har du endelig fått en hund som du har drømt om ville ligge i fanget, Brutus gjorde jo aldri det". Og da bare humrer pappa og klør meg litt ekstra bak øret.

Pappa fikk forresten presang fra meg også, sokker! Mamma pakket de inn og skrev merkelapp. Der sto det: Til pappa fra sokketyven. Han trengte vel sokkene siden jeg hadde tygget i stykker så mange da jeg var mindre. Men slik bare for å markere meg, - så stjal jeg de nye også her en dag. Men jeg tygget ikke på de.

Det har ikke bare vært jul, - det har også vært nyttår. Det var litt spennende. Utover kvelden satt jeg mye ute i hagen og så og hørte på rakettene. Men jeg ble litt lei av det etter hvert, så da klokken var tolv og mamma og pappa sto og glodde ut vinduet, syntes jeg det var bedre å gå løs på tyggebeienet inne i stuen. Jeg tror pappa på forhånd var litt bekymret for om jeg skulle bli redd. Men det ble jeg altså ikke. Han gamlingen Brutus de hadde før de fikk meg, var heller ikke redd. - Ikke før nabogutten fyrte av en rakett bare en meter fra ham. Etter det måtte pappa Sitte og holde rundt ham ved tolvslaget. Men han (Brutus) var jo litt gammel da.

2/5-01 - Nå har jeg litt dårlig samvittighet. Jeg har jo ikke fått pappa til å skrive noe som helst. Og jeg som har vært på skolen igjen.

Jeg har gått på videregående kurs. Det var ikke så mye nytt. Vi terpet mest på det gamle. Men jeg er blitt ganske flink. Og så var vi bare 5 hunder. De andre syntes nok det ble for kalt til å gå på skole ute. En kveld var det kuling og snøvær og minus 10 grader. Men jeg syntes det var greit nok jeg.

Nå er jeg over 1 år gammel. Jeg har vært hos dyredoktoren til røntgen igjen. Doktoren ville se om jeg hadde sånn HD og AA greie. DET HADDE JEG IKKE!! Pappa ble veldig glad da. Du kan se det svart på hvit her.Og så har jeg fått en sånn chip i nakken. Så er jeg ID merket også. Men noen utstilling blir det ikke nå. Jeg ser ut som en møllspist skinnfell. Mamma og pappa støvsuger hår fra møbler og gulv hver dag for tiden. Men oppdretteren ville gjerne at jeg prøvte meg til sommeren eller høsten.

Nå er det vår, og vi har vært på vår første båttur av året. Det var ordentlig moro å komme tilbake til Kommersøy der vi var i høst.

Det var vel alt jeg hadde nå. jo, forresten, jeg spiser ikke så ofte sokker nå lenger. Men inne på rommet til pappa fant jeg en rar plastboks. Den og innholdet tygget jeg i filler. Men da mamma og pappa fikk se de sørgelige restene av det som hadde vært inni, ble de likbleike! Og det var vel egentlig ikke så rart dersom du ser på dette bildet av hva det var jeg hadde funnet. Men det gikk helt bra med meg!

Ha det bra til neste gang jeg (pappa) skriver.

Hilsen Japp.